mandag 10. november 2008

Lyrikk


Lyrikk er et gresk ord og betyr ”sang til lyrespill”.

Lyrikk kan være sanger,dikt,rim og limerick.

 

Det finnes to hovedtyper lyrikk. Vi skiller mellom tradisjonell lyrikk og modernistisk lyrikk.

 

Kjennetegnene på tradisjonell lyrikk er enderim og regelmessig rytme, som oftest har strofene regelmessig form.

Det finnes to forskjellige typer modernistisk lyrikk, moderat- og radikal modernistisk lyrikk.  I moderat modernistisk lyrikk pleier rytmen være basert på talerytme eller være inspirert av jødisk diktning og gammel norrøn. Når språket er litt mer oppstykket og kaotisk kaller vi det radikal modernistisk lyrikk.

 Forskjellige virkemidler innen lyrikken:

Rim:

Enderim og bokstavrim brukes ofte for å skape en fast og regelmessig form. Dette er mest vanlig i viser og sanger, men blir ikke så mye brukt i nåtidsdikt.

 

Rytme:

I lyrikk er rytme et sentralt virkemiddel. Rytmen i musikk kalles takt, mens i lyrikken bruker man begrepet versefot. En versefot må bestå av minst to stavelser, hvor en av dem må være tung. For eksempel : ing-en (tung-lett).

Rytmen i en tekst gjør at man leser den på en spesiell måte. Det er ikke bare rim som skaper rytme i en tekst, men også gjentakelser og  trykklette- og tunge stavelser.

 

Språkbilder:

-       sammenligning

-       metafor

-       besjeling

-       symbol

-       personifikasjon

-       klisjé

Språklige bilder forteller oss hvor en gjenstand, et levende vesen blir brukt som et bilde på noe annet. Det er veldig vanlig å bruke språklige bilder i lyrikken.

 

Andre virkemidler:

-       gjentakelser

-       kontraster

-       allusjoner

 

Motiv: Motivet i et dikt er det som forteller om innholdet i teksten.

 

Tema: Det som ligger bak den ytre handlingen i diktet. ( meningen med diktet)

 

Budskapet: Det forfatteren vil få fram til leseren igjennom diktet. Ikke alle dikt trenger å ha noe spesielt budskap.

 

Forskjellige typer dikt:


Beskrivende dikt:

Beskrivelse av følelser, tanker, stemning og erkjennelser.

 

Fortellende dikt:

 -”vise” av Terjej Vesaas (1946) er et eksempel på et fortellende dikt om et kjærlighets forhold som utvikler seg fra vår gjennom sommer og høst og til slutt av vinter.

 

Argumenterende dikt:

 

Dikt og sanger kan også ha hovedformål å argumentere for saker. De har budskap, og vil få leseren til å mene eller gjøre noe bestemt.

 

Noen kjente norsk lyrikere:

Ivar Aasen

Henrik Wergeland

Aasmund Olavsson Vinje