En liten bit av Norge

Norge i dag er først og fremst et veldig fint land, med lange fjorder, høye fjell, fin natur og ikke minst et populært turistmål for folk fra andre land. Men hva er egentlig det vi kaller typisk norsk?

De fleste folk kjenner nordmenn som mennesker ’’født med ski på beina’’, og dette er faktisk ikke en helt tilfeldig påstand. Norge har igjennom historien alltid vært gode innen vintersport, spesielt idrettsgrener som langrenn og skiskyting. Når vinteren kommer i Norge, er det også veldig populært for nordmenn og ta frem skiene å ta seg en tur på fjellet. Andre ting som jeg kan tenke meg er typisk norsk er f. Eks 17. Mai, bunad, ostehøvel og kjøttkaker, men en annen ting som kanskje er enda mer typisk norsk er alle de forskjellige dialektene vi har i landet vårt. I det vakre landet Norge, har vi uttallige dialekter, folk fra f. Eks Stavanger snakker en annen dialekt enn i f. Eks Trondheim eller Bergen, og til og med på en så kort strekning som fra Stavanger til Sandnes er det forskjell på dialekten. I Norge har vi også to forskjellige språk, bokmål og nynorsk. Bokmål er det språket de aller fleste i Norge snakker, men nynorsk blir for det meste bare brukt i aviser eller forskjellige blader.
Alle land har sine egne ting som er typisk for bare deres land, f. Eks i England er det veldig vanlig å gå på pub før fotball kamp, mens i Norge kommer du ikke inn på de fleste fotballstadioner hvis du har fått i deg for mye alkohol. Et land som f. Eks Sverige er det veldig billig med matvarer som kjøtt/flesk, og drikkevarer som øl, sammenlignet med Norge er det utrolig mye billigere i Sverige. Hvis jeg skulle sammenlignet Norge med et land som f. Eks Frankrike er det første jeg tenker på ’’snegle’’. I Norge er sneglen sett på som et motbydelig og ekkelt lite krypdyr, mens i Frankrike er faktisk sneglen en delikatesse, og serveres på de fineste arrangementer.

Som sagt har alle land forskjellige ting som er typisk for deres land, og de aller fleste har sine forskjellige tanker om hva disse typiske tingene er.

Reiseskildring av Thailand

- Faktatekst

- Litt om klima og dyreliv i Thailand

- Turismen i Thailand

- Mottaker: Klassekameratene

 

Vinteren 2006 var jeg på familie tur til Thailand, denne turen er altså en av de største opplevelsene jeg har hatt i hele mitt liv. Alt var perfekt på turen til Thailand, utenom en ting; den lange fly turen.

Fly turen fra Stavanger til Phuket tok 13 timer, i tilegg til dette mellomlandet vi i De Arabiske Emirater, det var også noe som gjorde opplevelsen så spennende. Her møtte vi strenge sikkerhetsvakter med både våpen og uniform, og å se en ekte pistol i vaktene sine lommer gjorde et sterkt inntrykk på meg i hvert fall.

Etter en 13 timers lang fly tur var vi endelig framme i Phuket i Thailand. Hotellet vi bodde på var helt fantastisk, med basseng, spa og masse god mat. Under oppholdet i Thailand besøkte vi mange forskjellige attraksjoner, som blant annet dyrepark, elefantridning, båt utflukter og masse kos på stranden. Dyreparken i Thailand var som forventet veldig spennende, det var masse spennende og sjeldne dyr der, som f. Eks tiger, elefant, ulike typer slanger, og masse vakre akvariefisker. Det jeg husker best av oppholdet i dyreparken er at jeg holdt og matet en ekte tigerunge. Dette var både en skummel og veldig spennende følelse, for alle vet jo at tigrer er noen farlige dyr.

En annen grunn til at oppholdet mitt i Thailand var en så utrolig stor opplevelse, var alt det fine været og det herlige og fuktige klimaet. Temperaturen i luften var omkring 35-40 grader, og temperaturen i vannet var ca. 30 grader. Som dere sikkert skjønner var det altså utrolig herlig vær under oppholdet mitt i Thailand, og ingenting er jo bedre enn fint vær når du er på ferie. Noe som også var veldig kjekt var at det var mange skandinaviske turister på det stedet jeg bodde, noe som gjorde at jeg fikk møte nye, kjekke personer og jeg fikk faktisk også noen nye gode venner.

 

Thailand er altså et land jeg vil anbefale alle å reise til, her er det fantastisk god mat, utrolig deilig vær og en ubeskrivelig imøtekommende befolkning. 

 

 

Håvamål og arbeid med Wiki

Mange av tekstane frå middelalderen har hatt stor betydning for oss som lever i Norge  i dag.

 

Håvamål er eit dikt som var skrevet ned av Snorre Sturlason fra Island på rundt 1200-tallet. I diktet er tilfelle ein tale frå Odin, og ordet Håvamål betyr ’’ Den høges tale’’. I denne talen frå Odin kan du lesa om visdomsord og nyttige råd til det vanlige livet.

Det har skjedd store forandringar i samfunnet dei siste 900 åra sidan Håvamål blei skreve. Diktet Håvamål har fått mindre betydning for dei fleste av oss i dag, grunnen til det trur eg er dei store forandringane vi har hatt i samfunnet. Men diktet har uansett vore ein av dei aller viktigaste tekstane opp gjennom åra.  Det fins også nokon gode råd som vi kan ta me oss vidare i dag, som det står i eit av versa i Håvamål:

’’Har du ein ven og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går’’. Grunnen til at vi tar me oss desse orda i dag er at viss du ikkje tar vare på dei vennane du har vil dei til slutt forsvinna.

 

Eg synest at det var heilt greit å jobba me Wikien. Det tok selvfølgelig litt lang tid å læra korleis du sko gjere men det gjør det jo med alt. Ein av grunnane til at eg synest det var bra å jobba me wiki var at alle kunne vera innpå samtidig, då fekk vi gjort meir og alt gikk mykje fortare. Ein annan ting som var bra med Wikien var at du kunne bruke tidslinje frå www.dipity.com og leggja den inn på sida vår.

Alt i alt synest eg at det var lærerikt og kjekt å arbeida med noko nytt. 

Mine tankar om nynorsk

Mine tankar om nynorsk er litt blanda. På ein måte er det bra at me lærer nynorsk utenom bokmål men på ein annan måte synest eg at me har nok med berre bokmål. I dag er det fortsatt ein liten del av Norges befolkning som har nynorsk som hovedmål, for dei som har det er det selvfølgelig veldig greit og eg forstår kvifor dei som har det ikkje vil bli kvitt det. Nynorsk er jo ein del av Norges historie og personar som Ivar Aasen har betydd mye for Norge og nynorsken. Det ville jo vært synd om me skulle kutta heilt ut nynorsk etter alt Aasen har gjort for landet vårt, for nokon betyr det faktisk ganske mye at me framleis har nynorsk i skole og kvardagen. 

Men eg har også nokon negative tankar om nynorsk, og for å vere heilt ærlig synest eg ikkje me bør ha nynorsk i skolen fordi det går utover andre fag som heller kunne vært på timeplanen. For mi eiga del er det nok med berre bokmål som språk i Norge, eg skriver berre på bokmål på skolen og det er dette språket som blir brukt i lærebøker og slikt. 

Så alt i alt er eg veldig fornøyd med korleis me har det nå til dags, bokmål og nynorsk. Dette passar bra for alle partar og det er mest positivt å ha to språk istadenfor eit. 

Kildekritikk

 

Hovedgrunnen til at kildekritikk er viktig er at ofte når du skriver forksjellige oppgaver eller innleveringer så er det en stor fordel at stoffet du skriver om er helt riktig og nøyaktig.

 

Det stedet hvor det er mest populært å hente fakta på er Internett, og her finner du alle slags rare fakta. På noen forskjellige Internett sider kan hvem som helst legge inn fakta som de har funnet på andre nettsteder, når dette er mulig vil det automatisk være mange kilder på Internett som vil være unøyaktige og fulle av feil fakta. Derfor er det veldig viktig at vi er kritiske ved bruk av kilder, spesielt på Internett. For all del er det mange gode og nøyaktige kilder på Internett også, men alltid dobbeltsjekk nettstedet før du låner fakta  ifra det.

 

Jeg vil si at den beste kilden å bruke er bøker, altså leksikon. Her er det kun folk som har peiling på hva dem skriver som får dele sitt faktastoff.

 

Internett er den enkleste kilden å bruke og det er også der du finner mest stoff, men leksikon er det sikreste og det mest nøyaktige. Jeg bruker selv for det meste Internett som kilde når jeg leter etter faktastoff, og hvis du er kritisk til nettstedet du bruker vil du helt sikkert finne nøyaktig faktastoff.

 

 

Building sentences and text

In these two English lessons i have learned about how to use words in different sentences. Markus and I have done all the excercises about '' Building sentences '', and I think I did quite well. I think i could most of the rules before these excercises, so really there wasn't anything new.

Sammendrag av Kompani Orheim

Sammendrag av Kompani Orheim

 

Romanen Kompani Orheim er skrevet av Tore Renberg, og handler om livet til Jarle og oppveksten hans i Stavanger. Boka starter med at Jarle er i begravelse og den slutter med det samme, dette kaller vi rammefortelling. Det vil si at Romanen starter og slutter på samme sted.

Faren Terje er egentlig en veldig god og ansvarsfull mann og han vil bare familien sin godt. Men etter hvert i boka skjer det en uheldig hendelse, og Terje begynner å drikke alkohol i store mengder. Dette påvirker familien Orheim, og stemningen i familien blir dårligere og dårligere. Forholdet mellom moren Sara og Faren Terje gjør at familien går i oppløsning. Jarle må foreta et stort valg, kanskje det viktigste valget han har hatt i livet til nå, han må nemlig velge hvem av foreldrene han vil bo hos. Han tenker seg godt om, og til slutt blir det til at Jarle vil bo hos moren sin Sara og skifter så navn til Jarle Klepp.

 

Ettersom Sara og Terje har flyttet fra hverandre, klarer Terje og skjerpe seg. Forholdet mellom dem blir bedre, men nok en gang klarer ikke Terje å holde seg unna flaska, og begynner å drikke igjen. Dette fører til at forholdet mellom Sara og Terje blir brutt for alltid.

Terje tenker nå at han ikke har noe igjen i livet sitt, han har mistet kona for alltid og Jarle vil ikke bo hos ham lengre. Han begynner nå å ta farlige sjanser som å kjøre bil når han ikke er edru. Terje er ute å kjører etter å ha tatt seg et par øl, og så skjer det verste, han krasjer og dør.

Romanen slutter med at Jarle holder en tale i begravelsen til Terje. Han vet ikke helt hva han vil si og vurderer om han skal holde tale i det hele tatt. Jarle sier et par ord om faren sin, og nevner at han tilgir faren sin.

 

Egentlig så synes jeg denne boken var ganske kjedelig. Jeg er veldig glad i å lese bøker, men denne romanen falt ikke helt i min smak. Men noe jeg synes var ganske bra med denne boken var at det var lett å føle seg hjemme i og med at handlingen skjedde for det meste i Stavanger.

Jeg vil helst anbefale denne boken til voksne personer over 16 år, pga selve oppbygningen av handlingen og synsvinkelen forfatteren har brukt.